søndag 27. september 2009

Oppgaven nærmer seg målstreken



Jeg har nå skrevet hele oppgaven ferdig, og kan ta en god ferie til uka. Når jeg til slutt har returnert til Norge, vil jeg ha nok tid til å kunne se igjennom oppgaven, og rette opp eventuelle feil eller sprøyte inn ting jeg ikke til nå har kommet på. Oppgaven har blitt fryktelig lang, og innholder ikke mindre enn 2253 ord, som fordeler seg på seks sider. Dette må nok justeres på en eller annen måte, men det får jeg ta etter en ukestur til Barcelona. Det er i det minste godt å føle at man slipper å ha oppgaven hengende over seg på ferieturen.

mandag 21. september 2009

Oppdatering på særemnet


Akkurat nå har jeg satt opp en disposisjon på hvordan jeg tenker oppgaven vil se ut, og kan nå lettere vite nøyaktig hva jeg skal jobbe med på oppgaven. Her er disposisjonen jeg har satt sammen:

• Innledning
○ Problemstilling
○ Bakgrunn for problemstillingen
○ Hvorfor valgte jeg dette?
• Analyse av en artikkel fra hvert emne.
○ Se på titlene
§ Fanger de nok oppmerksomhet?
○ Se på innledningene
§ Er det noe man får lyst til å lese videre på?
○ Se på hoveddelen
§ Hvordan får artikkelforfatteren presset informasjonen inn, og får han fremstilt det på en objektiv måte?
○ Se på avslutningen
§ Er det en tydelig konklusjon i artikkelen? Trengs det?
○ Se på språket
§ Har forfatteren et godt språk?
§ Hva kjennetegner språket?
§ Kan tekstens innhold påvirke språket?
○ Se på komposisjonen
§ Hvordan er artikkelen satt opp? Stemmer dette med kjennetegnene til en artikkel?
○ Bildebruk
§ Er det et bilde til artikkelen? Har forfatteren valgt et bilde som representerer saken godt?
○ Kildebruk
• Sammenlikne artiklene
○ Språk
§ Forskjeller og likheter?
§ Kan innhold prege forskjellene?
§ Finnes det forskjeller som går igjen ofte når det gjelder økonomi- og sportsjournalistikk?
○ Teksten
§ Hvem ser ut til å ha mest forståelse av innholdet?
§ Komposisjon
• Avslutning/konklusjon
○ Kan arbeidet jeg nå har utført bekrefte problemstillingen? På hvilken måte?


En disposisjon er alltid viktig for å kunne arbeide strukturert, og dermed oppnå et bedre resultat, og samtidig effektivisere arbeidet. Jeg føler at jeg nå har bedre kontroll på fordypningsoppgaven, og ser lyset i tunnelen med tanke å på få dette gjort innen høstferien.

søndag 6. september 2009

Faglig blogging - språklig utvikling


I dette innlegget skal jeg lufte noen tanker rundt hvordan jeg kan utnytte denne bloggen best mulig i norskfaget. For dette første tror jeg at akkurat dette innlegget kan hjelpe meg mye, da jeg forhåpentligvis kommer til å danne et grunnlag for hvordan jeg vil arbeide med den, og dermed til en hver tid ha en anelse om hvordan skriveprosessen skal foregå. I tillegg skal jeg bidra med noen synspunkter rundt det å blogge i forbindelse med skolearbeid, og hvor mye den skal vektlegges.

Jeg mener at for å få utnyttet bloggen best mulig, så må hvert blogginnlegg arbeides med som om det var en helt ordinær stil. Man kan ikke begynne å få et så kalt "internettspråk" eller slurve litt fordi det er en annerledes måte å gjennomføre og levere skolearbeidet på, for da har hele hensikten forsvunnet, og eleven kan faktisk redusere sine skriveferdigheter, i stedet for å utvikle det. Dette er et faremoment med det å innføre blogging i skolen, da eleven kan ta med seg disse reduserte språkferdighetene inn i de normale langsvarsoppgavene, men samtidig kan det vøre et godt tiltak for å få elever til å skrive oftere, og med jevnere mellomrom. Kanskje er det også en motivasjon for enkelte å skrive i form av blogg, i stedet for i et Word-dokument eller med den gode, gamle pennen. Altså er man nødt til å skrive med et skikkelig, gjennomtenkt språk, og for all del ikke gli ut i det språket mange ellers bruker på internett.

Det finnes selvsagt også funksjoner på en blogg, som du ville gått glipp av ved bruk av mer tradisjonelle verktøy. Jeg tenker først og fremst på kommentarfunksjonen. Den gjør at du nå kan få kommentarer fra norsklesende mennesker over hele verden, i stedet for kun læreren, og dermed vil du få fordeler, forutsatt at kommentarene er konstruktive. Dette vil kunne gi flere syn på dine meninger, og ikke minst språket ditt, og jo flere som bidrar til et skriv, desto bedre blir det. Akkurat dette kan være med på å bidra til en forbedring i elevers språk. Det er bare et problem; basert på egen og andres erfaring, er det stort sett bare læreren som kommenterer, i hvert fall den eneste som kommenterer på en saklig måte, og dermed er vi like langt.

I forbindelse med forsypningsoppgaven, tror jeg bloggen kan være et glimrende hjelpemiddel. Bloggen kan brukes som et verktøy for å holde læreren oppdatert på hvor eleven er i prosessen, og dermed lettere kunne hjelpe til, eller på noen måte få opp farten i arbeidet hos en elev som henger etter.

Når det gjelder hvor mye bloggen skal veie i karaktersettingen, mener jeg den skal ha en del å si. Det har dog en betingelse; vurderingen skal settes ut i fra utviklingen læreren ser i elvens arbeid. Man er nødt til å se sluttproduktet, og ikke la det første innlegget telle like mye som det siste innlegget. Ukentlige blogginnlegg vil være et perfekt grunnlag for å se utvikling, mens stiler kanskje ikke uttrykker dette like klart. I hvert fall vil bloggen bidra til utvikling, mens en lengre stil hver halvannen måned kun viser ferdigheter. Disse to vurderingsmåtene kombinert, vil nok være ideelt for å anlegge et rikt språk.

Dette var mine tanker rundt faglig blogging for denne gang.