I dette innlegget skal jeg lufte noen tanker rundt hvordan jeg kan utnytte denne bloggen best mulig i norskfaget. For dette første tror jeg at akkurat
dette innlegget kan hjelpe meg mye, da jeg forhåpentligvis kommer til å danne et grunnlag for hvordan jeg vil arbeide med den, og dermed til en hver tid ha en anelse om hvordan skriveprosessen skal foregå. I tillegg skal jeg bidra med noen synspunkter rundt det å blogge i forbindelse med skolearbeid, og hvor mye den skal vektlegges.
Jeg mener at for å få utnyttet bloggen best mulig, så må hvert blogginnlegg arbeides med som om det var en helt ordinær stil. Man kan ikke begynne å få et så kalt "internettspråk" eller slurve litt fordi det er en annerledes måte å gjennomføre og levere skolearbeidet på, for da har hele hensikten forsvunnet, og eleven kan faktisk redusere sine skriveferdigheter, i stedet for å utvikle det. Dette er et faremoment med det å innføre blogging i skolen, da eleven kan ta med seg disse reduserte språkferdighetene inn i de normale langsvarsoppgavene, men samtidig kan det vøre et godt tiltak for å få elever til å skrive oftere, og med jevnere mellomrom. Kanskje er det også en motivasjon for enkelte å skrive i form av blogg, i stedet for i et Word-dokument eller med den gode, gamle pennen. Altså er man nødt til å skrive med et skikkelig, gjennomtenkt språk, og for all del ikke gli ut i det språket mange ellers bruker på internett.
Det finnes selvsagt også funksjoner på en blogg, som du ville gått glipp av ved bruk av mer tradisjonelle verktøy. Jeg tenker først og fremst på kommentarfunksjonen. Den gjør at du nå kan få kommentarer fra norsklesende mennesker over hele verden, i stedet for kun læreren, og dermed vil du få fordeler, forutsatt at kommentarene er konstruktive. Dette vil kunne gi flere syn på dine meninger, og ikke minst språket ditt, og jo flere som bidrar til et skriv, desto bedre blir det. Akkurat dette kan være med på å bidra til en forbedring i elevers språk. Det er bare et problem; basert på egen og andres erfaring, er det stort sett bare læreren som kommenterer, i hvert fall den eneste som kommenterer på en saklig måte, og dermed er vi like langt.
I forbindelse med forsypningsoppgaven, tror jeg bloggen kan være et glimrende hjelpemiddel. Bloggen kan brukes som et verktøy for å holde læreren oppdatert på hvor eleven er i prosessen, og dermed lettere kunne hjelpe til, eller på noen måte få opp farten i arbeidet hos en elev som henger etter.
Når det gjelder hvor mye bloggen skal veie i karaktersettingen, mener jeg den skal ha en del å si. Det har dog en betingelse; vurderingen skal settes ut i fra
utviklingen læreren ser i elvens arbeid. Man er nødt til å se sluttproduktet, og ikke la det første innlegget telle like mye som det siste innlegget. Ukentlige blogginnlegg vil være et perfekt grunnlag for å se utvikling, mens stiler kanskje ikke uttrykker dette like klart. I hvert fall vil bloggen bidra til utvikling, mens en lengre stil hver halvannen måned kun viser ferdigheter. Disse to vurderingsmåtene kombinert, vil nok være ideelt for å anlegge et rikt språk.
Dette var mine tanker rundt faglig blogging for denne gang.
