
I denne ukens bloggoppgave skal jeg gi en oversikt over noen sentrale personer i det moderne prosjektet, og dette dreier seg om personer helt fra opplysningstida frem til det moderne gjennombrudd seint på 1800-tallet.
Den mannen som i dag regnes for å være den aller første moderne tenker er John Locke. Han manet britannias og resten av verdens befolkning til å tenke selv, og ikke ukritisk følge andres meninger, uavhengig av deres status i samfunnet. Dette var oppsiktsvekkende og ikke minst
nye tanker på 1600-tallet, og fikk store, positive konsekvenser for de fleste, om ikke alle, sidene ved samfunnet. Lockes tanker spredte seg rundt i Europa, og ble benyttet som referansepunkt for flere likesinnede i blant annet Tyskland og Frankrike. Det at han var den første til å fremme helt nye tanker, som styrket folks muligheter til å tenke selv, gjør han til en av de viktigste personene for det moderne prosjektet.
En annen opplysningtenker var Rosseau, og da tar vi turen fra England til Frankrike. Rosseaus tanker dreide seg veldig mye om hvordan man kunne få det opprinnelige, naturlige mennesket til å passe inn i det moderne samfunnet. Det kan virke som han ønsker en stans i utviklingen og se tilbake, men samtidig prøve å kombinere det med et moderne samfunn. I tillegg står han som et sterkt bidrag i moderniseringen av politikken ved at han fremla folkesuverenitetsprinsippet i sitt verk
Du contrat social fra 1762.
På samme måte som de to nevnte dannet Voltaire et grunnlag for moderne utvikling allerede i opplysiningstiden. Han kjempet for menneskerettigheter og ytringsfrihet, noe som styrket folkets individ, og tro på seg selv. I tillegg fremmet han deismen, noe som gjorde at folk ikke like slavisk fulgte kristne regler og meninger, men begynt eå stole på egne tanker.
Denis Diderot kan settes i samme bås som de tre overnevnte, han gjorde mye for det moderne prosjektet ved å gi ut Encyclopedia. Den latterliggjorde mye av det tradisjonelle samfunnet, og hjalp til i arbeidet om å bygge et sterkt samfunn, der hele befolkningen kan tenke selv, og sørge for at det finnes en utvikling, i stedet for å stå på stedet hvil, eller i verste fall gå bakover. Dette minner om måten Holberg også gikk frem på. Han diktet om menneskers tåpelighet og tendens til å underlegge seg adelen og geistlige, med et komisk preg. Det er et virkemiddel som helt sikkert får folk til å skjønne at de må ta i et tak selv for å oppnå et mer moderne samfunn, der de selv kan være med å bestemme. I tillegg var Holberg en person som skapte debatt, noe som får tankene i gang hos folk.
Den første norske mann som fremmet disse typer tanker var Henrik Wergeland, og dette foregikk første halvdel av 1800-tallet. Han pisket også opp tempoet på utviklingen, for den hadde allerede begynt, men gikk i alt for svak hastighet. Han mente at folk fortsatt lot seg styre av de høyere rangerte folkegruppene. Han mente dog at kristendommen var viktig for utvikling, men at prestene måtte legge bort all mystikk og overtro, og heller fokusere på verdiene kristendommen står for. Jesus skal ikke sees på som en frelser, men som et forbilde.
Charles Darwin gjorde noe mer dramatisk. Han klarte å få folk til å legge religion til side, og heller gå for naturvitenskapen. Gjennom sine forklaringer og dokumentasjoner var han så overbevisende, at Bibelens teorier falt gjennom og rett og slett ikke holdt mål.
Dette var en kort introduksjon om et utvalg personer i det moderne prosjektet, men stort mer er det ikke rom for akkurat nå.
Kilder:http://no.wikipedia.org/wiki/John_Locke#Et_moderne_perspektivs_grunnleggerhttp://no.wikipedia.org/wiki/Rousseau
http://no.wikipedia.org/wiki/Voltaire
http://no.wikipedia.org/wiki/Denis_Diderot
Spenn - Jomisko, Moum, Texmo - Cappelen Damm, 2008 - ISBN 978-82-02-26299-0