mandag 26. oktober 2009

Elevlagd test som læringsverktøy


I dag ble jeg introdusert for en ny form for læring, nemlig en elevlagd test. Dette gikk ut på at elevene i forkant av timen satte sammen en test, og temaet var Ibsen. Det at man i forkant av timen skulle trylle frem to spørsmål om Norges største dramatiker, førte med seg at man var nødt til å lese en del om han, og dermed har allerede læringen begynt. Deretter ble man nødt til å reflektere litt rundt personen og hans liv og verker, for å komme frem til best mulig spørsmål, samt være kreativ med måten man skulle legge frem spørsmålet på. På dette tidspunktet er hoveddelen av læringen lagt ned, og det eneste som gjenstår er å besvare testen, som da fikk en respektabel lengde, med relativt vidt spekter i emner rundt Ibsen. Dette gikk helt fint, i og med at man på forhånd hadde vært gjennom temaene i form av lesing.

Når det gjelder denne måten å jobbe på, så synes jeg det er en metode med potensiale, men som kanskje fikk en noe redusert effekt denne gangen. Det var mange liknende, og noen identiske spørsmål, så enten har oppgaven vært for vid, eller så har elevene droppet å ta i bruk de kreative evnene sine denne gangen. Om det stilles større krav til spørsmålsutformingen, så ser jeg at dette kan være en effektiv måte å jobbe på, men denne gangen føler jeg ikke metoden nådde helt opp. Men for all del; det er mulig å kunne bruke dette videre.

søndag 18. oktober 2009

Personer i det moderne prosjektet



I denne ukens bloggoppgave skal jeg gi en oversikt over noen sentrale personer i det moderne prosjektet, og dette dreier seg om personer helt fra opplysningstida frem til det moderne gjennombrudd seint på 1800-tallet.

Den mannen som i dag regnes for å være den aller første moderne tenker er John Locke. Han manet britannias og resten av verdens befolkning til å tenke selv, og ikke ukritisk følge andres meninger, uavhengig av deres status i samfunnet. Dette var oppsiktsvekkende og ikke minst nye tanker på 1600-tallet, og fikk store, positive konsekvenser for de fleste, om ikke alle, sidene ved samfunnet. Lockes tanker spredte seg rundt i Europa, og ble benyttet som referansepunkt for flere likesinnede i blant annet Tyskland og Frankrike. Det at han var den første til å fremme helt nye tanker, som styrket folks muligheter til å tenke selv, gjør han til en av de viktigste personene for det moderne prosjektet.

En annen opplysningtenker var Rosseau, og da tar vi turen fra England til Frankrike. Rosseaus tanker dreide seg veldig mye om hvordan man kunne få det opprinnelige, naturlige mennesket til å passe inn i det moderne samfunnet. Det kan virke som han ønsker en stans i utviklingen og se tilbake, men samtidig prøve å kombinere det med et moderne samfunn. I tillegg står han som et sterkt bidrag i moderniseringen av politikken ved at han fremla folkesuverenitetsprinsippet i sitt verk Du contrat social fra 1762.

På samme måte som de to nevnte dannet Voltaire et grunnlag for moderne utvikling allerede i opplysiningstiden. Han kjempet for menneskerettigheter og ytringsfrihet, noe som styrket folkets individ, og tro på seg selv. I tillegg fremmet han deismen, noe som gjorde at folk ikke like slavisk fulgte kristne regler og meninger, men begynt eå stole på egne tanker.

Denis Diderot kan settes i samme bås som de tre overnevnte, han gjorde mye for det moderne prosjektet ved å gi ut Encyclopedia. Den latterliggjorde mye av det tradisjonelle samfunnet, og hjalp til i arbeidet om å bygge et sterkt samfunn, der hele befolkningen kan tenke selv, og sørge for at det finnes en utvikling, i stedet for å stå på stedet hvil, eller i verste fall gå bakover. Dette minner om måten Holberg også gikk frem på. Han diktet om menneskers tåpelighet og tendens til å underlegge seg adelen og geistlige, med et komisk preg. Det er et virkemiddel som helt sikkert får folk til å skjønne at de må ta i et tak selv for å oppnå et mer moderne samfunn, der de selv kan være med å bestemme. I tillegg var Holberg en person som skapte debatt, noe som får tankene i gang hos folk.

Den første norske mann som fremmet disse typer tanker var Henrik Wergeland, og dette foregikk første halvdel av 1800-tallet. Han pisket også opp tempoet på utviklingen, for den hadde allerede begynt, men gikk i alt for svak hastighet. Han mente at folk fortsatt lot seg styre av de høyere rangerte folkegruppene. Han mente dog at kristendommen var viktig for utvikling, men at prestene måtte legge bort all mystikk og overtro, og heller fokusere på verdiene kristendommen står for. Jesus skal ikke sees på som en frelser, men som et forbilde.

Charles Darwin gjorde noe mer dramatisk. Han klarte å få folk til å legge religion til side, og heller gå for naturvitenskapen. Gjennom sine forklaringer og dokumentasjoner var han så overbevisende, at Bibelens teorier falt gjennom og rett og slett ikke holdt mål.

Dette var en kort introduksjon om et utvalg personer i det moderne prosjektet, men stort mer er det ikke rom for akkurat nå.

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/John_Locke#Et_moderne_perspektivs_grunnlegger

http://no.wikipedia.org/wiki/Rousseau

http://no.wikipedia.org/wiki/Voltaire

http://no.wikipedia.org/wiki/Denis_Diderot

Spenn - Jomisko, Moum, Texmo - Cappelen Damm, 2008 - ISBN 978-82-02-26299-0

mandag 12. oktober 2009

Tilbakeblikk

Særemnet kunne i starten virke skremmende, men ettersom jeg var fast bestemt på å få den ferdig før høstferien, gikk det helt fint for seg og jeg følte aldri at jeg hadde dårlig tid. Snarere tvert om; jeg ble etter hvert så revet med at oppgaven ble et par sider lengre enn planlagt, men jeg føler den er best som den er, så jeg leverte inn den lange versjonen av oppgaven. I tillegg mener jeg den burde være såpass lang i og med at vi hadde såpass god tid på å utarbeide den, og at det skal brukes som materiale til et 15 minutters fremlegg. Skulle det allikevel være krise, så er det neppe noe problem å få kortet den ned med en side eller så.

Om jeg skal vurdere hvordan prosjektet ble lagt opp, mener jeg kanskje at vi fikk litt i overkant lang tid på å jobbe med oppgaven. Den største utfordringen var jo tross alt å komme frem til en problemstilling man kunne være interessert i å jobbe med, mens selve skrivearbeidet kun krever et par dager. I tillegg kommer et par dager til å se i gjennom oppgaven, og rette på det som rettes bør, men fortsatt fikk litt for lang tid. Av egen erfaring, er det ikke noe så effektivt som å ha korte tidsfrister. Så kan man eventuelt få en tilbakemelding på hva som kunne ha vært forbedret, og jobbe med de punktene, for så å levere inn en ny versjon.

Alt i alt har det vært et utfordrende, men interessant prosjekt der man i meget høy grad fikk stor frihet til å velge tema selv. Jeg føler at jeg har fått noe ut av det, og at jeg nå vet bedre hvordan jeg kan arbeide strukturert og slippe å sitte igjen med masse arbeid de siste dagene. På grunnlag av det mener jeg prosjektet har vært en suksess for min egen del, da jeg ofte har slitt med "skippertaksløsninger".

(obs! det har skjedd noe rart med blogspot.com, så jeg får foreløpig ikke lagt ved bilde).