De som kjenner meg vet godt at jeg er farlig interessert i FC Barcelona, og dette har da også medført en stor interesse for Katalonia. Katalonia er en comunidad autónoma i Spania, en autonom enhet. De har dermed en viss grad for selvstyre, men må allikevel forholde seg til staten i de virkelig store sakene. I lang tid har de kjempet for fullstendig selvstyre, og deres eget språk, katalansk, er selvsagt viktig for deres identitet og avgrensing fra resten av Spania. Jeg vil nå se nærmere på det katalanske språket, og dets innvirkning på katalanere og Katalonia.
Først kan jeg nevne at dette språket snakkes av om lag ti millioner mennesker, og da hovedsaklig i Katalonia. I Andorra er katalansk det offisielle språket, og det snakkes også mye katalansk på Balearene (øygruppen øst for Spania), og noe i Valencia-regioenen, og en egen versjon av katalansk snakkes i den italienske byen Alghero. For to år siden ble det også erklært at katalansk er et offisielt språk i den franske delen av Katalonia, Nord-Katalonia.
Det spredte seg til de nevnte områdene fra omtrent år 800 da det oppstod, til slutten av 1400-tallet. Det har hele tiden vært et omstridt språk, som har blitt forbudt i både Spania og Frankrike. Det var ikke forbudt å bruke språket privat (i hvert fall ikke offisielt), men på nesten alle andre samfunnsplan for det totalforbud. I Frankrike skjedde dette under Ludvig 14., og forbudet gjaldt kun for offisielle dokumenter, samtidig som det mistet sin status som et offisielt språk i den katalanske regionen sør i Frankrike. Dette ble det som sagt slutt på i 2007, da det igjen kunne regnes for å være et offisielt språk.
I Spania har vørt to forbud, og det første kom på 1700-tallet, da Filip 5. hadde makten. På 1800-tallet vokste det derimot fram en slags katalansk kamp for å gjenvinne sin posisjon i samfunnet, og forfattere begynte å benytte språket i sine verk som en slags demonstrasjon. Saken vant frem, og katalansk ble igjen godkjent som undevisningsspråk på det tidlige 1900-tall.
Det tok dog ikke lang tid før språket igjen fikk sterke begrensninger, og som du sikkert vet var det fascisten Francisco Franco som sto bak. Det eneste stedet det ikke var offentlig forbudt å nytte språket var i hjemmet, men etter hvert som Franco-regimet utviklet seg ble språket stadig mer tolerert (nærmere bestemt mindre forbudt). Etter Francos død ble demokratiet gjeninnført i staten Spania, og dette medførte større katalansk frihet.
Vi ser også i dag at det er kamper mellom katalanske nasjonalister og de som ønsker et samlet Spania. F.eks. oppsto det en klinsj i en debatt foran valget i Spania i år 2000. Partiet PP kom med uttalelsen "Pujol, dverg, snakk kastiljansk!" (dette klinger bedre på spansk; "Pujol, enano, habla castellano" ). Dette ble tolket som et hån mot Katalonia. Pujol er et typisk katalansk navn, og det er selvsagt nedverdigende å bli oppfordret til å snakke et språk man ikke føler er sitt eget, og det fra et parti som tydelig ikke har sympati ovenfor Katalonia. PP har prøvd å forklare seg bort ved å si at dette var rettet mot CiUs formann, Jordi Pujol, og ikke mot den katalanske befolkning generelt.
Dette ble forferdelig overfladisk, men skulle jeg gått i dybden på emnet måtte jeg ha skrevet en hel bok. Det jeg vil slå fast på slutten her er at det katalanske folket er utrolig nasjonalistiske, og at språket har vært, og ikke minst er, en avgjørende faktor for at at denne katalanske kulturen og ånden lever videre. Og som man sier; bilder sier mer enn tusen ord:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar